Helleristningene i Skogerveien

Da isen bevegde seg over fjellflaten i Skogerveien under forrige istid, ble berget glatt og blankskurt. Etterhvert som temperaturene steg, smeltet isen og havet steg. For 6000 til 8000 år siden sto havet fortsatt 60 meter høyere enn i dag. Vi tror denne bergflaten lå rett ved vannkanten da risningene ble laget. Dette er fordi vi tror at stedet der hav og land møtes hadde en spesiell betydning for mennesker som levde på denne tiden, og at menneskene derfor lagde helleristningene nettopp i strandlinjen.

På denne tiden hadde ikke folk enda slått seg ned og blitt bofaste, men vandret rundt som jegere og sankere. På samme høydekurve som ristningene i Skogerveien ligger helleristningsfeltene på Åskollen i Drammen, Utenga i Lier, Katfoss i Modum og Ekeberg i Oslo. Elgen er et felles motiv i alle disse bergkunstfeltene. Vi tror at elgen var et dyr som mennesker den gang både indentifiserte seg med og så på som hellig - som et slags totemdyr.

Feltet i Skogerveien 8 ble funnet ved en tilfeldighet. Etter at huseieren i slutten av mai i 1930 gravde i hagen, kom det et kraftig regnskyll som førte til at jord raste ut. På det rene berget så eieren merkelige figurer og varslet Drammens Museum, som igjen varslet Oldsaksamlingen (dagens Kulturhistorisk Museum).

I forbindelse med gravearbeid i gata og ved utbygging av Skogerveien 3, kom flere figurer til syne. Helleristningene ved Skogerveien 3 ligger nå under bakken.Det kan være flere uoppdagede felt i området, og derfor må alle nye gravearbeider i området meldes til kulturmyndighetene.

Flaten ligger mot nordøst mot Drammensfjorden, og figurene er hugget inn i fjellet med en teknikk som heter prikkhugging.

I feltet er det flere dyre- og jaktmotiv. Slike motiver kalles veideristninger eller fangstristninger. Som regel er veidekunsten knyttet til vann, oftest til rennende vann, men også til sjø og fjord. Motivet på det synlige feltet er en hvalfigur, to dyrefigurer, en menneskefigur, en skipslignende figur, en strek og to eller tre figurer som vi ikke vet hva forestiller. Feltet i Skogerveien er unikt fordi det er både dyr fra hav og land på samme sted. Personen som risset bergkunsten har også brukt et naturlig hull i fjellet, kanskje for å underbygge mystikk?

Figurene kan ha vært laget av forskjellige grunner: Kanskje ville menneskene be til høyere makter om god jaktlykke? Eller var det en takk etter at byttet var tatt? Kanskje var det for å vise vei til de gode fangstplassene? Var figurfeltene laget for å styrke felleskapet for flere omstreifende grupper? Var helleristningsfeltene en sosial møteplass? Eller betyr figurene noe annet?

I flere av fuglene og fiskene kan vi både se deres utvendige og innvendige form i samme figur. Vi ser dyrenes form slik de fremstår som levende, men samtidig er også skjelett og organer risset inn i samme figur. Hva betyr dette?

Vi tror at figurene som er hugget inn i helleristninger ikke bare var representasjoner av fysiske dyr og gjenstander, men at de også kan ha vært symboler som formidlet ideer og egenskaper. Vi tror de var et meningsbærende billedspråk for steinalderens mennesker.

Vi kan forsøke å forestille oss hvordan bergflaten så ut gjennom blikket til fortidens folk; Hvordan så ristningene ut da de ble lyst opp av sol, stjerner, måne eller flammer? Vi vet at når lys fra flakkende flammer lyser opp bergflaten, så vil skyggespillet bevege seg så figurene nesten ser levende ut.